Spørsmålet er: «what’s in it for me?»
Har det blitt gammeldags å delta i en musikkgruppe og synge med barna sine? Synes du det høres litt kleint ut? Sang er kanskje ikke akkurat din greie? Hvis dette er tanker du har, vil jeg gjerne fortelle deg noe jeg vet:
Det skjer noe med deg når du synger.
Jeg vet ikke hvordan du har det, men noe av det mest slitsomme jeg vet er sutrete unger. Det drar all energi ut av meg og lunta mi blir temmelig kort etter hvert. Jeg kan ha følelsen av at NÅ er det like før jeg eksploderer! Har du prøvd å synge da? Det er jo som regel ikke det første som faller en inn, men jeg har prøvd i mangel av noe annet å bidra med. Jeg har dratt en sang for å avlede, trøste eller muntre opp. «Dyrene i Afrika» for eksempel, den har passe mange vers. Og ungene lar seg ofte avlede, men det største miraklet er at mitt eget humør faktisk stiger flere hakk. Og det er ikke fordi jeg elsker «Dyrene i Afrika», men fordi det å synge påvirker kroppen min. Jeg får en dypere og bedre pust og hormonene mine påvirkes. Stresshormonet kortisol synker og lykkehormonet oxytocin stiger når vi synger. Det er med andre ord mye lurere å synge enn å telle til ti!
